Da jeg var singel og solo hadde jeg et lite juletre i plastikk. Fryktelig praktisk når hverken har stor plass eller har mann som kan hugge tre for seg.
Nå har Vilde overtatt treet, og her om dagen ble det pyntet etter alle kunstens regler.
Utålmodige fotografer ( jepp, Alvin er med å styrer) får kjeft underveis!
Eg er ikke færdi mamma! Du må venta me å ta bilde!
Og hva ventet vi på? Jo, pappa måtte mekke stjerne, for stjerne måtte jo treet ha.
Og hvilken stjerne det ble!
De è ikke din stjerne, mamma. Den è min!
Takk og pris, tenkte jeg da.
Skjekk det stive smilet forresten, fint?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar